Utfordringer
Barn prøver alltid så godt de kan ut fra de forutsetningene de har. Det handler ikke om at de ikke vil, men om at de ikke får det til. Av ulike årsaker kan det være vanskelig både i og med mellommenneskelige relasjoner og interaksjoner. Dette kan videre føre til utfordringer knyttet til trivsel, trygghet og læring i barnehage og skole. Barn uttrykker seg på ulikt vis når de ikke har det bra og det kan kreve mye av omgivelsene. Det dreier seg imidlertid aldri om vond eller ond vilje, men om manglende ferdigheter eller opplevelse av tilhørighet og anerkjennelse i barnehagens eller skolens fellesskap.
Skolene og barnehagene skal sørge for at barn og unge har et godt psykososialt miljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Konsekvensene ved et uheldig barnehage- og skolemiljø kan være store og omfattende. Det er derfor viktig at du som ansatt, foresatt eller er barn selv varsler hvis du vet, er bekymret eller mistenker at noen ikke har det bra i barnehagen eller på skolen slik at vi kan hjelpe.
Selv om utfordringene og problemene utspiller seg mellom barna og elevene, er mobbing og krenkelser alltid voksnes ansvar ved å forebygge, følge med, gripe inn, undersøke, og handle.
Hva kan rådgiver i barnehage- og skolemiljø hjelpe til med?
Rådgiveren skal bistå barnehagene og skolene i arbeidet med et trygt og godt barnehage-/skolemiljø for alle. Dette innebærer blant annet at rådgiveren til enhver tid skal være oppdatert på lover og retningslinjer, utarbeide lokale ressurser og planer, og bistå med kompetanseheving og veiledning av personale. Rådgiveren deltar på foreldremøter med informasjon der det er behov.
Ut over disse systemoppgavene skal rådgiver også delta i samarbeidet rundt barn og elever som ikke har det trygt og godt i barnehagen eller på skolen. Ved mistanke om at et barn ikke trives i barnehagen eller på skolen, anbefales du å ta kontakt med barnehagen eller skolen det gjelder umiddelbart. Er du likevel usikker og ønsker å drøfte problemstillingen, kan du ta kontakt med rådgiveren.
Et trygt og godt skolemiljø – hva menes egentlig med det?
Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Skolen har nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. I tillegg til at skolen skal sørge for at krenkende hendelser og handlinger unngås, skal skolen også jobbe aktivt for et skolemiljø som bidrar til en positiv effekt på elevens helse, trivsel og læring, samt trygghet og sosial tilhørighet. Det er viktig å understreke at dette er en rettighet som krever at skolen arbeider både system- og individrettet.
Det er elevens egen opplevelse og oppfatning av hvordan hun eller han har det på skolen som er avgjørende. Elevens rett til å bli hørt er også et viktig prinsipp i saker som angår skolemiljøet.
Forebyggende tiltak
Skolen skal til enhver tid forebygge og arbeide kontinuerlig for et trygt og godt skolemiljø. Eksempler på forebyggende tiltak i Vestby kommune er:
- Skolene har felles regler, rutiner og prosedyrer for å avdekke og møte uønskede hendelser
- Fokus på tydelig og omsorgsfull klasseledelse
- Et positivt og konstruktivt skole-hjem-samarbeid
- Kunnskap og forståelse om skolemiljø og aktivitetsplikten
- Støtte og bidra til sosiale- og emosjonelle ferdigheter og utvikling
- En undervisning med fokus på fellesskapsbyggende læringsaktiviteter
- Kompetanseheving om hva som fremmer og hemmer et trygt og godt skolemiljø
- Ordensreglement for elevene med formål om å sikre et godt skolemiljø for alle
- En skolepraksis med medvirkning for elever og foresatte
- En overordnet internkontroll som skal bidra til å sikre regeletterlevelse
I Vestby kommune har vi en egen rådgiver i barnehage- og skolemiljø som kan kontaktes av skole, foresatte og elevene selv.
Aktivitetsplikten - Hva gjør skolen hvis en elev blir krenket?
Aktivitetsplikten innebærer:
- At alle som jobber i skolen skal sørge for at elevene har det bra og forplikter seg til å følge med
- Hvis en voksen vet om, eller tror, at en elev ikke har det det bra, skal den voksne alltid gripe inn og stoppe krenkelse med en gang, hvis det er mulig
- Melde i fra bekymringen eller hendelsen til rektor
- Undersøke det som har skjedd med det formål å finne ut hva som gjør at skolemiljøet ikke oppleves trygt for eleven
Aktivitetsplikten innebærer også en plikt til å sette inn tiltak. Dette gjøres i en aktivitetsplan. Hensikten med planen og tiltakene er å sørge for at eleven får det trygt og godt på skolen igjen. Aktivitetsplanen skal dokumentere tiltak, av hvem og hvordan tiltakene følges opp, evaluering av disse og eventuelle justeringer. Alle tiltak skal evalueres i samarbeid med skolen, elev og foresatt. Det er viktig at foresatte og elevene er aktiv medvirkende og blir hørt i både utformingen og evalueringen av aktivitetsplanen. Skolen skal ta hensyn til barnets beste i alle vurderinger.
Hva gjør du om barnet ditt ikke har det trygt og godt på skolen?
Hvis du som foresatt eller elev opplever et utrygt skolemiljø, må du si fra til skolens ledelse snarest, enten muntlig eller skriftlig, slik at skolen kan begynne å undersøke saken. Hvis du melder fra til andre på skolen, er de pliktet til å melde fra rektor.
Ønsker du å benytte deg av kommunens elektroniske varslingsskjema, kan det åpnes her. Skjemaet blir sendt til rektoren på skolen eleven går på, med kopi til rådgiver for barnehage- og skolemiljø og skolesjefen. Rådgiveren tar kontakt med skolen for å sikre at de har mottatt varselet, slik at de kan påbegynne undersøkelsene om elevens skolemiljø.
Det er viktig at det ikke oppgis sensitive opplysninger når det elektroniske varslingsskjemaet fylles ut.
Det skal være lav terskel for å melde fra til skolen hvis eleven ikke har det trygt og godt – både for ansatte og foresatte. Det trengs ikke bevis før det meldes ifra, og mistanken kan være basert på magefølelsen, observasjoner, tilbakemeldinger i undersøkelser, beskjeder fra medelever eller foresatte, aktivitet i sosiale medier, eller at en elev sier fra at han eller hun ikke trives på skolen. Det er også viktig å være observant på atferdsendringer hos barnet. Det kan være et tegn på mistrivsel og utrygghet, og bør meldes ifra om.
Når en ansatt krenker en elev – hva skjer da?
Det er en skjerpet plikt til å melde fra dersom det mistenkes eller en har kjennskap til at en voksen som jobber på eller i skolen krenker en elev. Rektor skal meldes fra til umiddelbart og påbegynne undersøkelser. Til forskjell fra den generelle aktivitetsplikten, skal rektor også melde fra til skolesjefen i slike saker, med mindre meldingen er åpenbar grunnløs. Hvis en elev blir krenket av en ansatt i skolens ledelse, meldes det fra til skolesjefen direkte.
Melde saken til Statsforvalteren
Dersom dere mener at skolen ikke har gjort nok for å sørge for et skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring, kan det meldes til Statsforvalteren etter at det er tatt opp med rektor. Statsforvalteren skal avgjøre om plikten til å rette opp situasjonen med egnede tiltak og til å lage en skriftlig plan er oppfylt fra skolens side. Statsforvalteren kan pålegge kommunen til å rette forholdet og vedta hva skolen skal gjøre for at eleven skal få et trygt og godt skolemiljø.
Klagen bør utformes skriftlig. Hvis du trenger veiledning, har skolen plikt til å informere deg om retten til å melde fra til Statsforvalteren, og kan bistå i arbeidet med å melde fra til klageinstansen. Et utilfredsstillende skolemiljø på skolen kan meldes her til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.
Flere er her for deg: Ombudet for barn og unge i Akershus, Buskerud og Østfold
Ombudet for barn og unge skal bidra til at rettighetene til barn og unge i barnehage, skole og på læreplass ivaretas. Barn og unge skal bli hørt og få medvirke i alt som gjelder deres hverdag. Ombudet er et lavterskeltilbud som skal hjelpe barn og ungdom i vanskelige situasjoner. I tillegg jobber vi med forebygging, og bidrar gjerne med kurs og foredrag. Ombudet har taushetsplikt.
