Bevaring og kulturminner

Eier du en verneverdig bygning eller anlegg har du fått ansvar for å ta vare på en viktig del av landets verdifulle kulturarv, men du kan også få råd, veiledning og eventuelt tilskudd fra kulturminneforvaltningen. 

Verneverdige bygg

Noen verneverdige bygg er formelt vernet, de er regulert til bevaring gjennom plan- og bygningsloven. Andre verneverdige bygg er ikke formelt vernet, men kan ha anerkjent verneverdi gjennom SEFRAK-registeret (se lenke under), kommunens kulturminneplan eller annet. Ikke alle verneverdige kulturminner er kartlagt, og bygg og anlegg kan ha stor verneverdi uten å være nevnt i noe register eller kartlegging. 

Dette må du søke om: 

Bygg og anlegg som er regulert til bevaring etter plan- og bygningsloven har bestemmelser for hva du som eier har lov til å gjøre. Hovedprinsippet for vedlikehold er å bevare de opprinnelige og gamle bygningsdelene, og detaljene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Alle arbeider utover vanlig vedlikehold er søknadspliktige. Hva som er vanlig vedlikehold kan være vanskelig for eier å avgjøre, men prinsippet er at endringer av alle slag er søknadspliktige.  

Mange hus har anerkjent verneverdi uten å være formelt vernet. Ta kontakt med kommunen eller fylkeskommunen om du lurer på om arbeidene du planlegger er søknadspliktige. For SEFRAK-registrerte hus og bygg som er eldre enn 1850 må verneverdien alltid vurderes grundig før det gis bygge- eller rivetillatelse. 

Vurdering av verneverdi

Å sette en verneverdi på en bygning eller et anlegg er en beslutning basert på en rekke vurderinger, blant annet alder, autensitet, sjeldenhet, historie, identitetsverdi og miljøverdi. Disse vurderingene kan du lese mer om på nettsiden til Akershus fylkeskommune.

Eiere av fredete eller verneverdige bygg og anlegg har ansvar for å vedlikeholde og pleie sine kulturminner. Dette kan de få hjelp til. Kommunen har ansvaret for å følge opp de fleste verneverdige hus, men fylkeskommunen kobles inn i mange saker og kan komme på befaring, gi råd om vedlikehold og informere om saksbehandlingsrutiner. 

Du kan få penger til å reparere 

Eiere av verneverdige bygg og anlegg kan søke fylkeskommunen om tilskudd til istandsetting. Eiere av fredete bygg kan søke fylkeskommunen om statlige tilskudd til nødvendig reparasjoner. Her er de viktigste tilskuddsordningene:

• Kulturminnefondet, se lenke under.
• Fylkeskommunens tilskuddsordning for verneverdige bygg og anlegg, se lenke under.

Uttalelser fra fylkeskommunen

Fylkeskommunen har ansvar for å vurdere, og gi uttalelser til tiltak som berører automatisk fredete kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap av regional og nasjonal verdi. Tiltak som berører kulturminner og kulturmiljøer av mer lokal verdi skal vurderes av kommunen.

Kommunen har en sentral rolle i forvaltning av kulturarven. Kulturarven er en viktig ressurs i kommunenes arbeid med god og bærekraftig samfunnsutvikling.

Vestby kommune har utarbeidet kommunedelplan for kulturminner (se arealplaner under), som har kulturminner, kulturmiljøer og landskap som tema. Planen fungerer som grunnlag for utarbeiding av arealplaner og bidrar til forutsigbarhet i arealplanleggingen.

Planen fokuserer på de tre gamle ladestedene Hvitsten, Son og Hølen, i tillegg til det sentrale Vestby. Planens formål er blant annet å bevare og videreutvikle de historiske, antikvariske, kulturelle og miljømessige verdier som disse stedene representerer.

Verdivurdering av kulturminner

I planen er de forskjellige kulturminnene verdivurdert etter følgende skala:

• Fredet
• Svært stor verdi 1.
• Stor verdi 2.
• Middels verdi 3.

Området rundt torget og øvre del av Store Strandgate er spesielt verdifullt som byhistoriske sammenhengende kulturmiljøer, som verdifulle anlegg og enkeltbygg. I tillegg er krysset mellom Lille og Store Strandgate vurdert som sentralt område der det samlede bygningsmiljøet bidrar til å framheve landskapet og er strukturerende elementer.

Utover disse delområdene har en del bygninger kulturhistorisk verdi i kraft av arkitektonisk egenverdi, autentisitet og sin sentrale funksjon i Hølens historie. Bygningene er i ulik grad vedlikeholdt og intakte, men utgjør samlet et kulturmiljø med stor verdi for opplevelsen og lesbarheten av Hølen som tettsted.

Tettstedet Hølen har derfor svært høy kulturhistorisk verdi.

Hvitsten framstår i dag som et karakteristisk, og sjeldent godt bevart eksempel på et eldre helhetlig trehusmiljø ved Oslofjorden.

Hvitsten som ladested var et av de første tettstedene langs kysten i Follo. Hvitsten som kulturmiljø har høy verneverdi både regionalt og nasjonalt. Det opprinnelige næringsgrunnlaget med sjøen som transport- og ferdselsveg er selve utgangspunktet for utviklingen av stedet. Fordi den sentrale delen ikke har vært utbygget siden begynnelsen av 1900-tallet, er den arkitektoniske og kulturhistoriske lesbarheten i landskapet unikt ivaretatt.

Tettstedet Hvitsten har derfor svært høy kulturhistorisk verdi.

Bebyggelsen i Son stammer fra ulike epoker fra 1600-tallet og fram til i dag, men bygninger fra siste halvdel av 1800-tallet dominerer bybildet. Flere stilarter er representert som hollandske handelshus, empire, sveitserhus, jugend og ny-klassisisme. De fleste bygg er dessuten påbygd og utvidet i flere etapper, og flere stilarter kan være representert på samme bygning.

En del hus er påbygget og endret i perioden fram til i dag og noen få er revet eller brent, men Sons selvgrodde småbypreg er i stor grad bevart og utgjør samlet den sentrale kulturminneverdien i større grad enn enkeltbyggene som utgjør sentrale Son. Denne karakteren vil også i fortsettelsen være den viktigste kulturminneverdien å ivareta.

Bebyggelsen som er vurdert verneverdig i bevaringsplanen fra 1986 er hovedsakelig identisk med vurderingen som er gjort i dag.

Tettstedet Son har derfor svært høy kulturhistorisk verdi.

Som kulturlandskap og kulturmiljø framstår det sentrale Vestby i liten grad som et enhetlig område, men stedet har kulturhistoriske anlegg og bygninger som kan utgjøre ressurser for en videre utvikling og bidra til å gi området identitet og historisk forankring.

Det er hovedsakelig den gjenværende bebyggelsen og landskapet tilknyttet gårdene, «gamlebyen» ved stasjonen, og en rik arkeologi som utgjør de viktigste kulturhistoriske elementene. Bebyggelsen på og rundt Vestby stasjon med Grøstad gård og Thorvaldsengården er viktig for opplevelsen av Vestby og bør bevares. Festiviteten, rådhuset og gamle Vestby skole er karakteristiske for området.