Oljetanker

Ved akutt lekkasje fra oljetanken, ring nødnummer 110.

Det er normalt eier av oljetanken som er ansvarlig for den. Dette gjelder både ansvaret for å gi informasjon til kommunen om oljetanken, ansvaret for å holde oljetanken i tilfredsstillende stand og ansvar for eventuelle lekkasjer fra oljetanken. Dette gjelder alle oljetanker, uansett størrelse. Det vil blant annet si at du må huske å utføre tilstandskontroll av din tank med jevne mellomrom, avhengig av tankens materiale, også hvis du har konvertert den til biofyringsolje. 

Når tanken ikke lenger er i bruk, må du sørge for at tanken blir håndtert på rett måte. 

Vestby kommune har per i dag ikke vedtatt lokal forskrift om nedgravde oljetanker og derfor gjelder formelt sett ikke regelverket i forurensningsforskriften kapittel 1 om håndtering av tanker som er permanent tatt ut av bruk. I Vestby gjelder i stedet det generelle forbudet mot forurensning i forurensningsloven § 7. Dette forbudet innebærer også en generell plikt til å gjøre tiltak for å hindre forurensing. Tankeier har plikt til å forebygge lekkasjer og rydde opp i eventuell forurensning som oppstår. 
 
Når tanken ikke lenger er i bruk, må du derfor selv vurdere hvilke tiltak som er nødvendig å gjøre for å hindre forurensning. Selv om det ikke er et formelt krav om at tanken tømmes og graves opp, anbefaler vi at dette gjøres fordi det normalt vil være det beste tiltaket for å forebygge utlekking og forurensning. Tanken vil alltid inneholde restolje selv om den er «fyrt tom». Det er normalt ikke forsvarlig å la tanken bli liggende uten å få den fullstendig tømt. Tanken bør også rengjøres etter at den er tømt. Dette bidrar til å få ut all restolje. I tillegg kan krav til rengjøring også følge av andre hensyn og regelverk, for eksempel arbeidstilsynets regelverk for arbeid på tanker og av hensyn til brann- og eksplosjonsfare ved bruk av varmedannende redskaper (skjærebrennere, vinkelslipere o.l.) for å demontere tanken.

I tillegg til at alle tanker inneholder restolje, kan det også være oljesøl innunder tanken som følge av allerede oppstått lekkasje, tidligere overfyllinger og lignende. Denne oljen kan spre seg over tid. Det er bare ved å grave opp tanken at du kan være helt sikker på å unngå forurensningsfare i framtiden. Imidlertid vil det, i særlige tilfeller, kunne bli uforholdsmessig vanskelig og dyrt å fjerne tanken helt, for eksempel som følge av tankens plassering og tilkomstmuligheter. 
Du må selv avgjøre om tankens tilstand og potensiale for forurensning under tanken tilsier at den bør graves opp eller om den kan bli liggende og fylles igjen. Er det tegn til hull eller lekkasje er det ikke forsvarlig å la den bli liggende. Den må da fjernes og kommunen varsles. Forurensede masser skal graves opp og leveres til et godkjent mottak.

Tanker som blir liggende på stedet må fylles med sand, grus eller lignende (faste naturlige løsmasser som det ikke er knyttet noen forurensningsfare til). Det er ikke forsvarlig å benytte skum eller andre flytende produkter til igjenfylling. 
 
For både igjenfylte og oppgravde tanker skal påfyllingsanordningen samt lufterør fjernes eller sikres slik at utilsiktet påfylling eller forsøk på påfylling forhindres. Oppgravd tank som ikke kan gjenbrukes uten fare for forurensning skal destrueres, det vil si leveres til et avfallsmottak som kan ta den imot.

Du trenger ikke å sende søknad til kommunen om tillatelse til å la tanken bli liggende i bakken.

Arbeidet med tømming og rensing må utføres på en slik måte at det ikke utgjør noen fare for forurensning. Vi mener dette derfor skal utføres av et faglig kompetent firma, og ikke av eier selv.

Forurensningsforskriften kapittel 1 angir ingen formelle kompetansekrav, og Miljødirektoratet eller kommunen driver heller ingen form for sertifisering eller godkjenning av de enkelte aktørene. Plikten i forurensningsloven § 7 til å unngå forurensning innebærer likevel et indirekte krav til at arbeidet må utføres på en slik måte at det ikke utgjør noen fare for forurensning. Dette krever at aktøren har tilstrekkelig kompetanse på feltet.

Tømming, rengjøring og fjerning av oljetanker er ikke en jobb for hvem som helst. Den som påtar seg slikt arbeid kan også bli sittende igjen med ansvar dersom noe går galt og oljesøl oppstår. Det har vært tilfeller der uforsvarlig håndtering av tankene ved fjerning har ført til lekkasjer, forurensning av grunnen og skader på bolig – blant annet ved at tankene ikke tømmes for all olje før de løftes opp fra bakken.

Restoljen vil være farlig avfall, som må leveres til lovlig mottak. Virksomheter har plikt til å deklarere det farlige avfallet ved levering til avfallsmottak. Dette følger av avfallsforskriften kapittel 11. 

Andre regelverk enn det som Miljødirektoratet og kommunen er myndighet for, kan også stille andre krav til dem som håndterer nedgravde oljetanker. Dette kan for eksempel være knyttet til sikkerhet, brann- og eksplosjonsfare. Blant annet har Arbeidstilsynet en forskrift som stiller krav til virksomheter som utfører arbeid i eller på tanker.

Vi vurderer at det normalt ikke er forsvarlig at tankeier utfører arbeidet med tømming, rensing og fjerning/igjenfylling selv. Enkelte deler av håndteringen av nedgravde tanker kan imidlertid tankeier lettere gjøre selv. Dette kan være å grave fram til tanken før tanksaneringsfirma ankommer. Dette bør gjøres i samråd med den innleide aktøren som skal tømme og fjerne tanken.

• Forurensningsforskriften – Forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger
• Miljødirektoratet – spørsmål og svar om oljetanker 
• Enova.no